Knud Knudsen (masanin harshe)
 Knud Knudsen (masanin harshe) | |
|---|---|
 | |
| Rayuwa | |
| Haihuwa |
Holt Municipality (en)  , 6 ga Janairu, 1812 |
| ƙasa | Norway |
| Mutuwa |
Christiania (en) , 4 ga Maris, 1895 |
| Karatu | |
| Harsuna |
Norwegian (en) |
| Sana'a | |
| Sana'a |
linguist (en) , philologist (en) da ilmantarwa |
Knud Knudsen ( an haife shie a watan Janairu 6, 1812 – Maris 30, 1895) malami ne na Norway, marubuci, masanin ilimin harshe da ilimin falsafa, wanda aka sani da "Uban Bokmål ". An san shi sosai don ya taru daga Dano-Norwegian ɗaya daga cikin nau'ikan rubuce-rubucen hukuma guda biyu na yaren Yaren mutanen Norway, Bokmål, ɗayan nau'ikan rubuce-rubucen hukuma guda biyu na yaren Yaren mutanen Norway .
Tarihin Rayuwa
[gyara sashe | gyara masomin]An, haifi Knud Knudsen a Tvedestrand a Agder, Norway. Ya kasance Farfesa na farko a Drammen har zuwa 1846, lokacin da aka nada shi shugaban makarantar Christiania Cathedral School, mukamin da ya rike har zuwa 1880.
Knudsen ya shiga cikin ci gaban muhawarar ƙasa wanda ya haifar da rubutaccen yaren Norwegian . A matsayinsa na malami, ya lura cewa ɗalibai suna da wahalar rubutu a cikin yaren Danish, lokacin da suke magana da Yaren mutanen Norway . Ya yarda cewa ya kamata a canza yaren da aka rubuta don ya dace da magana ta gama gari. Game da wannan, Knudsen ya zo don yin tasiri a cikin mutanen zamaninsa, ciki har da Bjørnstjerne Bjørnson .
Knudsen yana ɗaya daga cikin na farko da ya ba da shawarar Yaren mutanen Norway ( fornorskninglinjen ), sake rubuta kalmomin lamuni zuwa rubutun Yaren mutanen Norway (misali, juya chauffeur zuwa sjåfør ). Manufarsa ita ce ya ba da ƙarin launin Yaren mutanen Norway ga yaren adabi na Norway ta hanyar daidaita ƙa'idar rubutu da daidaitawa ga yadda ake amfani da Yaren mutanen Norway, da kuma musanya duk inda ya yiwu, kalmomin Yaren mutanen Norway don abubuwan asali na waje. Ya so canje-canje da za su iya faruwa a cikin ɗan gajeren lokaci mai yiwuwa kuma saboda haka ya gabatar da gyare-gyare da yawa waɗanda ke aiki a cikin rubutun Danish. Ana iya samun mafi kyawun jiyya na batun a cikin Unorsk og norsk, eller Fremmedords avlösning (1879-1881).
Ayyukan da aka zaɓa
[gyara sashe | gyara masomin]- Haandbog na dansk-norsk sproglære (1856)
- Shin ko me kuke so? (1862)
- Modersmalet som skolefag (1864)
- Littafi Mai Tsarki (1867)
- Nogle spraak- og skolespörgsmaal (1869)
- Den landsgyldige norske uttale (1876)
- Unorsk og Norsk ko fremmede ords avlösning, (1879-1881)
- Shekarar 1881 (1881)
- Norsk blandkorn (3 samlingar, 1882-1885)
- Latinskole uten Latin (1884)
- Me kuke gani? (1886)
- Tyskhet i Norsk og dansk (1888).
- Norsk malvekst daga 1852 zuwa regne (1894)
Duba kuma
[gyara sashe | gyara masomin]- Rikicin harshen Norwegian
Manazarta
[gyara sashe | gyara masomin]Wasu kafofin
[gyara sashe | gyara masomin]- Vinje, Finn-Erik (1978) .
- Hyvik, Jens Johan (2009) Språk Og Nasjon 1739-1868. Norsk Målreising. Band I (Det Norske Samlaget)
Karatun mai alaƙa
[gyara sashe | gyara masomin]- Haugen, Einar (1966) Rikicin Harshe & Shirye-shiryen Harshe- Batun Yaren mutanen Norway na zamani (Jami'ar Harvard Press)
- Jahr, Ernst (2014) Shirye-shiryen Harshe azaman Gwajin Harshen Zamantakewa: Al'amarin Yaren Yaren Zamani (Jami'ar Edinburgh Press)